08.07.2026 -

Arne Nordheim – Poly-Poly

Den norske komponisten Arne Nordheim (1931-2010) jobbet hele sitt liv tett opp mot andre kunstneriske uttrykk som billedkunst, ballett, film, litteratur, teater, arkitektur og installasjonskunst. Verket Poly-Poly er hans mest kjente lydinstallasjon, og ble laget spesielt til World Expo 1970 i Osaka, Japan.

Verdensutstillingen hadde temaet Progress and Harmony for Mankind og over 200 nasjoner og multinasjonale selskaper bygget paviljonger som skulle fremvise det ypperste verden hadde å by på innen teknologi, arkitektur og kultur. På det 50 000 dekar store festivalområdet fant man blant annet en lydinstallasjon av Karlheinz Stockhausen i Vest-Tysklands paviljong og keramiske utsmykkinger signert Joan Miró i den spanske. Den skandinaviske paviljongen, tegnet av den danske arkitekten Bent Severin og konseptuelt utformet av Jesper Tøgern og Thorkil Ebert, stod i sterk kontrast til hovedutstillingens fremtidsoptimistiske tema. I skyggen av FNs miljøvernår 1970 skapte man en dyster paviljong med tittel Pluss/Minus (Miljøvern i det industrialiserte samfunn). Her ville en vise frem teknologiens positive og negative forhold til naturen. Innsiden av den dystre stålpaviljongen ble delt opp i en pluss- og en minusside hvor det ble projisert et lysbildeshow bestående av 7600 fotografier av natur og naturødeleggelse.

Det var dette rommet Arne Nordheims Poly-Poly ble laget til, et verk som raskt fikk kallenavnet «forurensningssymfonien». Nordheims lydmateriale, som spente fra elektronisk brus til mitraljøser og barnesang, ble fordelt på seks båndsløyfer av ulik lengde som ble spredd ut til 36 høyttalere. Selv om Poly-Poly hentet sin inspirasjon fra paviljongens miljøkritiske tema, er det i ettertid mest kjent for sin konseptuelle ide; verket kan gå i 102 år før det samme lydbildet blir spilt på nytt. Her var Nordheim sterkt inspirert av John Cages konsepter om evighetstid, eller som Nordheim selv skrev: «dets conditio sine qua non». Den skandinaviske paviljongen skapte stor kontrovers i de japanske mediene da landet hadde opplevd flere miljøskandaler den siste tiden. Til tross for oppstyret ble paviljongen upopulær blant det gjengse japanske publikum på grunn av sin uhyggelige utforming og budskap.

Komponert Arne Nordheim i Studio Eksperymentalne, Warszawa, Polen, 1969-1970.

Lydtekniker: Eugeniusz Rudnik

Klargjøring til 24-kanals avspilling i 1110 ved Niklas Adam, Notam.

Brukt med vennlig tillatelse fra Rannveig Getz.

__________________________________________